Målrettet fokus – har du det?

Elisabeth – 38 år, alenemor til 2, med fuldtidsstilling som personlig træner. Alligevel fandt hun tid, disciplin og mod til at stille op i Oslo Grandprix 2010 bodyfitness konkurrence.

Jeg var tilstede da Elisabeth stod på scenen med hendes ”nye” krop, smedet gennem tårer, sved og fokus. Nogle mener at kvinder der deltager i sådanne konkurrencer kan blive for maskuline. Dette er der vel også en fare for, men jeg observerede at flere af deltagerne havde en utrolig feminin udstråling, du ve en langsom forførende gang, svingende hofter, højhælede sko, et lille smil på læben og en krop man kunne skære sig på.

Det kræver sit at følge ens mål til dørs, og det fokus der skal til for at stille op til en sådan konkurrence fascinerer mig. Ofte skal man dog kunne tåle en vis portion backstabbing og jantelov undervejs. Men som Mickey Rourke sagde om det at gå op i sit fag:

”If they don’t bring it everyday… fuck ‘em’”

1. Hvad fik dig til at stille op?

Jeg begynte å trene med Gudmundur (min personlige trener) for 3 år siden – han er en erfaren kroppsbygger. Da jeg så han stille i Oslo Grand Prix i 2008, ble jeg så inspirert at jeg tenkte: “Det DER er min sport!” Så har jeg sakte, men sikkert bygget meg i form – og i år var det altså min tur til å debutere. Bodyfitness er jo en mildere variant av kroppsbygging [bodybuilding]. Muskler, brune deffede kropper, men også femininitet! Litt Barbie med muskler, egentlig. Hvilket passer meg perfekt ha ha!

2. Hvad lærte du ved at gøre det?

Det hele handler mye om viljestyrke, disiplin, treningsiver og en god porsjon stahet. Jeg har lært at dersom man virkelig VIL noe – så får man det til. Min livssituasjon er kanskje ikke den gunstigste for å drive med dette – 38 år, alenemor for 2 barn (4 og 11 år) og i full jobb – men jeg VILLE det bad enough… og derfor nådde jeg også mitt mål! De fleste av mine konkurrenter er i midten av 20-årene og har ikke vært i nærheten av å føde barn – hvilket gjør meg enda mer stolt over min egen prestasjon!

Og jeg har definitivt lært at bodyfitness er utrolig morsomt! Hardt arbeid i lang tid, ja, men herre for en belønning!! Scenen, spotlighten, glitter, glamour, publikumsstøtten… og en kropp som viser at: “Denne jenta er dedikert – hun VILLE!” Jeg kjenner nå min kropp og min psyke på en helt annen måte enn tidligere. Både dens begrensninger, men definitivt også dens muligheter og potensiale. Og så har jeg lært mye om betydningen av virkelig gode vennskap… og om jantelovens harde ringvirkninger.

3. Kan du snakke lidt om dit liv mens du trænede op til konkurrencen? Din hverdag?

Hahaha – ja, du… det er 3,5 måned med intens fokus. Kanskje ikke den perioden man er mest sosial aktiv, men skal man lykkes, er det viktig å gjøre det man MÅ gjøre.

Jeg startet på diett 2. januar og dagene var stort sett like:

Kl. 04:15 Stå opp, drikke kaffe, kle på meg.

Kl. 04.45 Morgen-cardio ute (fantastisk i 29 minusgrader og snøstorm.. NOT!)

Kl. 05.45 Dusje og gjøre meg istand

Kl. 06.30 Vekke barna, gjøre de istand, spise frokost sammen.

Kl. 07.45 Levere på skolen og i barnehagen. Reise på jobb.

Kl. 08.00- 16.30 Jobb + trening. To dager i uken jobbet jeg i tillegg på kvelden.

Kl. 16.45 Hente på skolen og i barnehagen, lage middag, være mamma, legge barn.

Kl. 20.00 Forberede morgendagens jobb, lage all mat til meg og barna, være husmor, slappe av.

Kl. 21.30 Poseringstrening 3 dager i uken

Kl. 22.00 I seng.

Jeg trente 2 økter pr. dag. En morgencardio-økt og en styrkeøkt. Morgencardioen er en times tur ute i raskt tempo. Flott i fint vær – et slit i dårlig vær. Og januar i Norge er kaldt!! Spesielt kl halv 5 om morgenen. Styrkeøktene trente jeg etter følgende rullerende 6-spilt-program: Fremside ben+sete/Rygg/Bryst/Bakside ben+skuldre/armer/Hviledag. Mage trente jeg stort sett annenhver dag. Dette fungerte godt for meg da de ulike muskelgruppene trengte relativt lang restitusjonstid på dietten.

Selve dietten bestod av 3 lave dager og en høy dag. Jeg spiste stort sett det samme hele veien, med 4korn, kylling, torsk, brokkoli og ris som hovedingrediensene. Melkeprodukter, brød, søtsaker og alkohol var bannlyst fra første dag. En tøff diett – men samtidig grei å følge. Karb-suget var konstant og til tider uutholdelig, og 2 store sprekker hadde jeg underveis. Men alt-i-alt vil jeg si at det gikk greiere enn jeg hadde trodd. Jeg er en sta bitch, vet du. Hehe..

4. Hvad oplevede du mest, at folk var negative eller positive til det?

De aller fleste var superpositive og støttende. Kundene mine syntes det var fryktelig spennende og morsomt og støttet meg 100% i det jeg gjorde. Min nærmeste familie har vært helt fantastiske. De har backet meg opp, hjulpet meg på veien og har vært av uvurderlig betydning. Min trener og mine herlige venner har gitt meg inspirasjon og motivasjon til å komme i mål. Uten dem hadde dette aldri gått!

Og generelt har folk flest vært positive til det jeg har holdt på med. Sunn skepsis og bekymring for diett og tøff trening har det selvfølgelig vært, men det hører med. Og jeg tror de fleste har blitt positivt overrasket over hvor “normalt” jeg tross alt har spist og levd. Det er ikke så mystisk som de fleste kanskje innbiller seg, men at det er en sport for de mer spesielt interesserte – ja, det kan jeg være enig i. Og at noen av mine venner synes jeg er “gal” som holder på med dette og er så streng mot meg selv inn mot en konkurranse – det er bare morsomt. De kjenner meg jo og vet at jeg liker utfordringer og ting som ikke alle andre holder på med. Så jo – de fleste har vært veldig positive….

5. Jeg kan forstå at der var nogle som snakkede dårligt om det at du stillede op. Hvad sagde de?

Joda – det var selvfølgelig noen som hadde tungt for at jeg stilte opp. Slik vil det vel alltid være når noen tør å ta steget litt utenfor normene. Og jeg tok kanskje et litt stort steg utenfor den aksepterte boksen ved å være åpen om min deltakelse, ved å blogge, ved at jeg ofte trente posering i salene på jobben (når det ikke var timer der, selvfølgelig), osv. Jeg er en utadvendt jente som både synes og høres – og når jeg da i tillegg gikk inn i en slik kroppsfiksert sport, ble det for mye for enkelte. Det ble sagt mye rart i min oppkjøring til konkurransene. Det ble sagt at jeg anbefalte min “ketosebaserte diett” til mine PT-kunder, hvilket er blank løgn. Ikke hadde jeg en ketosebasert diett og aldri i verden om jeg ville avslørt min “forretningshemmelighet” i en konkurranseoppkjøring!

Det ville jo vært idioti. Dessuten anser jeg meg for å være profesjonell i mitt yrke, og en fitnessdiett er forbeholdt fitnessutøvere, ikke andre. Det ble også påstått at jeg spaserte rundt på treningssenteret i bare bikini for å vise frem kroppen min. Dette er jo egentlig hysterisk morsomt, hadde det ikke vært for at ledelsen på jobben valgte å tro på disse ryktene. Jeg er nemlig i utgangspunktet meget sjenert når det kommer til kroppen min og mentalt har det vært kostbart å stå på en scene i bare bikini og få kroppen vurdert – jeg liker jo ikke å gå på stranden i bikini engang. Men likevel – på scenen er det greit; det er en “rolle”. Men rundt på treningssenteret?? Er du GAL! Hadde jeg aldri turt! Og det ble sagt mye annet rart – du vet – det hviskes og tiskes i krokene. Jeg har ledd av det meste, men en del har også vært virkelig sårende. Spesielt når det har kommet fra personer man i utgangspunktet trodde var ens venner. Og det er jo et paradoks å bli skjøvet ut i kulden på arbeidsplassen fordi man driver med bodyfitness…når arbeidsplassen er et treningssenter og man jobber som personlig trener!

6. Hvorfor tror du at de handlede som de gjorde?

Helt ærlig tror jeg det meste bunner i misunnelse og sjalusi. Janteloven står sterkt i Norge. Man skal ikke skille seg ut, tro at man er noe eller vise selvtillit. Da hugges man ned med en gang. Og jeg er ikke den stilleste jenta i klassen, eller den mest usynlige. Og for enkelte ble det for mye å håndtere at jeg fikk masse oppmerksomhet. Spesielt kanskje for dem som selv aspirerer til å drive med fitness, men som ikke tør å ta steget fullt ut. Du vet – det er lettere å slenge dritt om de som tør å satse, enn å gjøre det selv. Dessverre.

7. Hvad vil du sige til de mænd/kvinder som har lyst til at stille op, men ikke tør fordi de er bange for at blive marginaliseret?

TA SJANSEN!!! Det er definitivt verdt det! Skit samme hva andre måtte mene. Vær stolt av deg selv og dine prestasjoner – la aldri andres misunnelse og mindreverdighetskomplekser holde deg tilbake! Lykkefølelsen, stoltheten og adrenalinkicket ved å stille opp er verdt alt sammen! DU er verdt det!

8. Hvad siger du til dem som mener at det er for maskulint for kvinder at deltage i sådanne konkurrencer?

Hm… jeg vil vel ikke påstå at jeg er direkte maskulin?? Eller?? Ha ha! Bodybuilding kan jeg være enig i at er mindre feminint, men bodyfitness er jo nettopp en konkurranseform for de som ønsker å ha begge deler – både muskler og femininitet!

I denne sporten dømmes du ned dersom du er for stor eller for hard. Like viktig som å være muskuløs, er helhetsinntrykket du gir: hår, sminke, smykker, drakter, personlighet, fremtreden, osv. Det er derfor jeg pleier å si at man er litt Barbie med muskler. Men for dem som ikke tar seg bryet med å sette seg inn i sporten, så kan jeg forstå at det ser maskulint ut. Det ER mye muskler. Men det er det denne sporten går ut på. Så i stedet for å dømme oss som velger å drive med dette, kan man heller fokusere på de tingene som opptar en selv. Alle har forskjellige interesser og mål her i livet – og heldigvis for det. Så la oss som liker muskler og fitness få holde på med dette og være stolte av det vi driver med, istedet for å snakke nedsettende om oss og våre prestasjoner. Gi oss kred for vår innsats og dedikasjon, eller hold kjeft!

9. Har du hørt om andre bodyfitnessdeltagere som også havde negative oplevelser med at stille op?

Stort sett alle i sporten opplever på et eller annet tidspunkt negative tilbakemeldinger av varierende grad. For noen er det direkte sårende og nedbrytende, mens for andre er det mindre forseelser. Det er opplevelser internt i miljøet, men det aller meste kommer fra folk utenfor miljøet. Jeg tror at så lenge man driver med en så kroppsfiksert sport, må man regne med at det følger med negative opplevelser. Men når det er sagt: de aller fleste opplevelsene er utrolig positive! Og de veier opp for de negative – helt klart! Det er jo en grunn for at vi gjør dette…igjen og igjen… Vi simpelthen elsker sporten vår!

10. Skal du stille op igen? Og er der noget du vil gøre anderledes denne gang?

Jeg skal definitivt stille igjen. Mitt neste mål er NM i oktober. Det blir vel en konkurranse eller to helgene før, men høstens store mål er NM. Jeg har blitt bitt av basillen og så lenge helsen holder, kroppen responderer positivt og barna er fornøyde – ja, da holder jeg på.

Jeg skal ha en annen type diett denne gangen for å se om jeg klarer å bevare mer av trykket i muskulaturen. Det er alltid litt prøving og feiling i starten, men jeg tror min kropp har godt av en annen diett. Og så trener jeg litt annerledes nå. Jeg kjører for tiden en rullerende 9-splitt der den 9.ende dagen er hviledag. Størst fokus har jeg på ben og sete. Hittil har det gitt mye overskudd og god respons. Så får jeg se utover sommeren hvordan jeg legger det hele opp. Jeg følges utrolig godt opp av min nye klubb, Team GymGrossisten, og er trygg på at jeg til høsten vil stille i mye bedre form enn denne våren.

Utover det kommer jeg vel til å gjøre mye av det samme. Jeg kommer fortsatt til å være åpen om det jeg driver med, jeg kommer fortsatt til å blogge og jeg kommer fortsatt til å ta store steg utover den aksepterte boksen. Jeg lar meg ikke stoppe. Jeg har hodet høyt hevet og kaller meg med stolthet for bodyfitnessutøver.

Til de som ikke takler det: screw you!!

11. Noget du selv har lyst til at tilføje?

Jeg vil bare få takke alle som følger meg på min reise, hver på sin måte. Jeg er utrolig glad i dere alle sammen! Det venter mye moro fremover og det er bare å følge min blogg http://www.facebook.com/l/1117e;elisabethrolsdorph.blogg.no for stadige oppdateringer frem mot NM.

Og dere:

THIS BITCH AIN’T DONE !! See ya’ !!